- Märtha Louise
- møbel
- møbelsnekker
- møbeltapetserer
- Möbius' bånd
- mødrehygienekon..
- Mødrene på Maip..
- Mølen
- møll
- møller, zool.
- Møller, A.P.
- Møller, Arvid
- Møller, Ingeborg
- Møller, Katti
- Møller, Peter
- Møller, Poul
| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Påske
Påske feires innen jødedommen og kristendommen. I kristendommen feirer man påsken til minne om Kristi lidelse, død og oppstandelse. Disse hendelsene utspilte seg under den jødiske påsken.
Kirkemøtet i Nikea 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dermed faller påskedagen mellom 22. mars og 25. april innen kristendommen. Øst-Europas ortodokse kirker regner annerledes, slik at den ortodokse påsken vanligvis kommer noen uker etter den vestlige.
Uken mellom palmesøndag og påske kalles ofte den ”stille uke”. Tidligere ble den kalt blant annet dymbill-uken etter det norrøne ordet før treklubbe, dymbill. Kirkekokkene skulle enten ikke slå, eller ha en dempet klang. Jesu lidelse og død står sentralt i denne uken. Palmesøndag, som uken innledes med, feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegreiner. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”. Navnet kommer antakelig av at i gammel tid ble de som var bannlyst, tatt inn igjen i kirken på denne dagen. Skjærtorsdag feires til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.
Etter den stille uke følger påskeuken, som feires mellom påskedag og 1. søndag etter påske. Den er til minne om Jesu oppstandelse og innledes med påskemorgenens gudstjeneste. Påskeuken er kirkeårets høydepunkt og feires, særlig i de katolske og ortodokse kirkene, med stor liturgisk prakt og høytidelige prosesjoner.
Ulike vårskikker og symboler for livets tilbakekomst blir knyttet til påsken. Skikken med påskeegg, som i vår tid ofte dekoreres, går tilbake til middelalderen og skal ha sammenheng med tradisjoner rundt faste og velsignelse av kommende grøde. Andre symboler, som påskelammet, er til minne om offerlammet i Det gamle testamente. Israelittene ble skånet mot den tiende landeplage ved at dørstokkene ble påsmurt lammets blod. I kristendommen symboliserer lammet også Jesus, ”Guds lam, som bærer verdens synd”.
Den jødiske påsken feires i vårmåneden nisan (i slutten av mars-april) til minne om Israels uttog fra Egypt. I Det gamle testamente, Andre Mosebok, beskrives hvordan et lam ble ofret og blodet påsmurt dørstokkene til israelittenes hus. På den måten ble de skånet fra den tiende landeplage – pest – som rammet egypterne. I Palestina ble dette kombinert med årets første innhøstningsfest, det ”usyrede brødets” høytid. Det usyrede brødet henspilte på at flukten fra Egypt skjedde så raskt at brødet ikke hadde blitt rukket å syrne. Det ble utviklet en skikk med å innta rituelle måltid, seder, i hjemmet. Måltidet består av usyret brød, bitre urter (for å minne om hvordan egypterne forbitret israelittenes liv), egg og fire begre vin. Til ritualet hører også å lese fra påskehaggadaen – en tekstsamling som beskriver uttoget fra Egypt og forklarer påskefestens skikker.
Artikler i Caplex:
kristendom
jødedommen
protestantisme
katolisisme
ortodokse kirke
kirkemøter
Nikea
stille uke
palmesøndag
skjærtorsdag
langfredag
liturgi
Agnus Dei
Bibelen
Mosebøkene
Eksterne lenker:
Fakta om påsken fra Den katolske kirke
Mormors påskesider: Om tradisjon, mat, musikk og tekster, samt påskefeiring rundt om i verden
Tilrettelagt av CAPLEX-redaksjonen.
Nyeste artikler
oktober 2006
Høstfargene
september 2006
Barneombudet
august 2006
Mexico
juli 2006
Rembrandt
juni 2006
Nepal
mai 2006
Alexander L. Kielland
april 2006
Arbeidsmiljøloven
