• fjæremark
• fjæremål
• fjæreplytt
• Fjærland
• Fjærlandsfjorden
• fjærlus
• fjærmose
• fjærmygg
• Fjærvoll, Dag J..
• Fjölnir
• fjørfe
• Fjørtoft, Arne
• Fjørtoft, Jan
• Fjørtoft, Kjell
• Fjørtoft, Ragnar
• f.Kr. (fork.)

Nord-Irland - to århundrer med kamp
- Hva er bakgrunnen for konfliktene i Nord-Irland?

HISTORISK OVERSIKT   Oliver Cromwell, 1599-1658, styrte England diktatorisk fra 1653 til sin død som Lord Protector 1170: Den anglo-normanniske jarlen av Pembroke hjelper den irske kongen av Leinster med å bekjempe en rival. 1171: Jarlen overtar tronen. Normannisk kolonisasjon øker. 1177: Ulster blir bekjempet av normannerne. 1640-tallet: Oliver Cromwell gjennomfører flere felttog i Irland for å undertrykke det han oppfatter som primitive, brutale og overtroiske katolikker. fra 1695: En rekke lover blir iverksatt mot katolikkene. fra 1719: Flere protestanter emigrerer til Amerika, hovedsakelig på grunn av fattigdom. Dannelse av politiske grupperinger for å sikre religionsfriheten. 1791: Theobald Wolfe Tone og James Tandy går i spissen for å opprette The United Irishmen. Organisasjonen tok kontakt i 1794 med det revolusjonære Frankrike med sikte på militær støtte til et opprør. 1795: Den protestantiske Orangeordenen blir stiftet etter et sammenstøt mellom protestantiske og katolske grupperinger. Flere sammenstøt, og bekjempelse av en invasjon fra Frankrike, i årene som følger. The Volunteers driver militær drill i Dublin under opprøret i 1798 1801: "The Act of Union", en lov om forening av England og Irland, vedtas (1800) og iverksettes fra 1/1 1801. Katolikkenes ytringsfrihet blir begrenset. 1823: Den katolske forening dannes. 1925: En ny lov forbyr religiøse grupperinger - også Orangeordenen. 1828: Et folkevalgt katolsk parlamentsmedlem blir hindret i å virke i sin stilling. 1829: Loven blir endret slik at også katolikker kan ta plass i folketinget. fra 1843: "Monstermøter" med flere tusen tilhengere tar sikte på å få omgjort The Act of Union og å få en egen regjering i Dublin. 1845-49: Sultkatastrofe, på grunn av sviktende potethøst. 1,5 millioner emigrerer, og rundt 1 million regnes å være døde - av en befolkning på 8 millioner.   Under sultkatastrofen på 1840-tallet ble fattige mennesker drevet til tigging. Samtidig fortsatte de engelske godseierne å eksportere korn. Illustrasjonen viser tiggere på O''Connell-eiendommen ved Derrynane, County Kerry. The Pictorial Times, 14. Desember, 1846. 1858: The Fenians - et hemmelig republikansk brorskap - blir dannet. 1867: The Fenians griper til våpnene da grupperingen blir avslørt. "Manchestermartyrene" blir samlende for brorskapet. De tre martyrene ble hengt i Manchester: de hadde gjort seg skyldige i drap på en politimann for å redde en Fenian-leder. 1868: Den irske protestantiske kirken blir nedlagt av statsminister Gladstone. 1870: En selvstyrebevegelse blir dannet. Samme år starter Gladstone sine forsøk på å reformere eierskapet til landområdene, med tanke på å sikre eiendomsretten for irene. 1879: Som følge av en avverget sultkatastrofe dannes den irske jordligaen. Lederen for denne grupperingen er Charles Parnell. Han blir senere leder for irenes gruppe i parlamentet, men må gå av på grunn av en skilsmissesak. Som følge av denne blir partiet splittet. 1892: Unionistene erklærer at de vil gå til kamp hvis eierskapsloven blir gjeninnført. En ny lov blir forsøkt innført av Gladstone i 1893, men blir ikke godkjent av overhuset. 1898: Lokalregjeringen i Irland blir reformert, noe som legger lokaladministrasjonen i større grad i irenes hender. fra 1909: Landreform blir mindre av en sak, med en lov som oppmuntrer landeiere til å selge eiendommer. 1905: Ulsters Unionistråd dannes for å bekjempe selvstyret. 1910: Valget resulterer i en liberal regjering, men de irske nasjonalistene holder grep om makten. Samme år dannes en komité i unionistpartiet som skal kjøpe våpen for å bekjempe selvstyret. 1912: Den tredje selvstyreloven blir presentert, og en halv million protestanter undertegner et opprop for å bekjempe loven. 1914: 40 000 rifler blir smuglet inn i landet. Britene dreper tre sivile da de forsøker å stoppe dette. Mange irer deltar i verdenskrigen, siden de mener dette vil tjene selvstyret.   Proklamasjonen av en provisorisk regjering for en irsk republikk, 1916. 1916: Republikanernes påskeopprør i Dublin, der de okkuperer nøkkelbygninger. Lederne av opprøret blir senere henrettet, deriblant James Connolly. 1916: De seks nørdøstligste fylkene i Irland blir unntatt fra selvstyret. 1917: Sinn Féin blir dannet. Disse irske nasjonalistene får politisk makt i store deler av Nord-Irland. Statsministeren forsøker å få arrangert et møte med Sinn Féin for å løse selvstyreproblemet. 1918: Sinn Féin får et gjennombrudd ved valget. 1919: Sinn Féin boikotter den offisielle regjeringen og danner et irsk parlament, Dail Eireann, med de Valera som "president". 14 politimenn blir drept og 20 såret av en gruppe republikanere som kaller seg The Irish Republican Army (IRA). Dail Eireann blir forbudt av den britiske regjeringen. 1920: Britiske styrker blir satt inn mot IRA. Noen av Sinn Féins medlemmer dør i sultestreiker. Den første "Bloody Sunday" i november, som starter med at IRA skyter 14 etterretningsoffiserer i Dublin. I desember kommer en lov som sikrer to regjeringer i Irland: en i Belfast for de seks nordligste fylkene og en i Dublin for de resterende 26. 1921: IRA blir omringet etter en ildspåsettelse i Dublin. 120 er tvunget til å overgi seg. Valg holdes på begge sidene av grensen: Markert flertall for Sinn Féin i sør, men stort mindretall i nord. Den første Ulster-regjeringen blir dannet. Kong George V maner til fred og IRA går med på våpenhvile. Sinn Féin starter samtaler med statsministeren, og formelle forhandlinger begynner. En grensekommisjon blir nedsatt for å avgjøre grensene mellom republikken og den britiske kolonien. 1922: Sammenstøt i mars, der 230 blir drept og 1000 såret - de fleste katolikker. IRA svarer med å bruke vold mot deltids politimenn - de fleste fra orangeordenen. Borgerkrig oppstår i etter valget i juni, med valgnederlag for republikanerne. 1923: Seier for regjeringen i Dublin, og kampene stopper. Nærmere 5 000 er da drept i borgerkrigen. 1923: Et lovforslag om frivillig religionsundervisning møter mye motstand både hos katolikker og protestanter, og utdanningsministeren går av. Valgkretsene får nye grenser, til protestantenes fordel. 1924: En kommisjon blir nedsatt for å avgjøre grensespørsmålet mellom nord og sør. 1925: Informasjon om kommisjonens arbeide lekkes, og den viser en ubetydelig overføring av land fra nord til sør. Dette skaper krise i Dublin-regjeringen, og grensen blir holdt på status fra 1920. 1932: Partiet Fianna Fail, bestående av tidligere Sinn Féin-medlemmer, vinner valget i Irland med de Valera som leder. Regjeringen bryter lojalitetsløftet til England; de nekter å betale skatt. Den nord-irske regjeringens lokaler i Stormont, Belfast blir offisielt åpnet. Depresjonen fører til opprør blant de fattige på begge sider av grensene. 1935: Opprør mellom sektene i Belfast. 12 blir drept, de fleste protestanter, mens de katolske områdene er mest rammet av hærverk. 1937: Irlands regjering presenterer en ny grunnlov som krever retten til hele Irland. 1938: Irland og England kommer til enighet i handels- og skattespørsmålet. England oppgir sine rettigheter i Sør-Irland. 1939: IRA bomber mål i London, Birmingham og Manchester. Irland er nøytralt under andre verdenskrig, og nekter britene å bruke land til baseformål. 1940: Chamberlains regjering vurderer å gi Nord-Irland tilbake til Irland mot at Irland deltar i krigen på de alliertes side. Nord-irske unionister er rasende. de Valera avslår. 1941: Tyskerne bomber Belfast. 1000 blir drept og mer enn 2000 såret. 1949: Irland blir en republikk utenfor det britiske Commonwealth. Den britiske statsministeren garanterer at Nord-Irland vil fortsette å være en del av Storbritannia, med spesiell status for provinsens innbyggere. 1956: IRA starter bombing av grenseområder. 1963: Terence O''Neill blir statsminister i Irland i 1963. Han lover å bygge broer mellom de to samfunnene. 1964: Kampanje for større likhet i Nord-Irland. Katolikkene har problemer med stor arbeidsløshet og dårlige boliger. 1965: Frihandel mellom Irland og England, som følge av O''Neills kontakt med britiske politikere. 1966: Protestantene gjenoppliver sine tropper, RUC, og erklærer krig mot IRA. 1968: Protester i august mot protestantenes diskriminering i boligspørsmål. En marsj i Derry blir stoppet av RUC-soldater med køller. En studentmarsj blir stoppet av lojalistene. En radikal venstregruppering, Folkets demokrati, blir stiftet. O''Neill forsøker å stoppe den kommende krisen med en fempunkts plan som sikrer rettighetene for katolikkene i Nord-Irland. 1969: Folkets demokrati arrangerer en marsj som blir angrepet av et stort antall lojalister. Politiet klarer ikke å beskytte deltagerne i marsjen, og flere opptøyer kommer. En serie eksplosjoner gjør at sidene i konflikten skylder på hverandre. Det oppstår kamper i Bogside, og britene sender inn tropper. Politisk motstand mot RUC gjør at troppene angriper Shankill Road. IRA splittes opp i to fløyer. 1970: Ulsters forsvarsregiment stiftes. 1971: Den første britiske soldaten siden troppene rykket inn blir drept. Volden øker gjennom sommeren, og en stor mengde republikanere blir arrestert. Tusenvis av familier er tvunget til å flytte. I juli blir nasjonalistiske representanter fjernet fra Stormont. En alternativ forsamling dannes, og de erklærer sivil ulydighet. Ian Paisley og William Boal stifter det demokratiske unionistpartiet i oktober. 15 mennesker blir drept i en protestantisk bombing i Belfast. 1972: "Bloody Sunday" i januar, da 13 katolikker blir drept i en marsj i Derry. Noen dager senere blir den britiske ambassaden i Dublin brent. Kampene fortsetter, og London erklærer at de tar kontroll over sikkerheten. Direkte styre blir satt inn. 1972: IRA erklærer våpenhvile i mai. Unionistene blir overtalt til å følge opp. Forhandlingene bryter imidlertid sammen i juli, og kampene gjenopptas. Bloody Friday 21. juli, da 22 bomber går av i Belfast. Som svar invaderer britiske tropper katolske områder i Belfast 31. juli. Samme dag blir 10 drept av en bombe i Derry. Darlingtonkonferansen i september, som åpner for dialog mellom gruppene. Likevel blir to drept og 80 såret av en protestantisk bombing i desember. Antall døde i 1972 var 467; 103 soldater, 41 politimenn og unionister samt 323 sivile. 1973: En avstemning i Nord-Irland i mars viser at oppslutningen er 90 til 1 for å fortsette å være del av Storbritannia. Katolikkene boikotter avstemningen. Protestantene og katolikkene blir enige om å dele makten rundt tilsettelsen av en Nord-Irland-minister. Sunningdale-avtalen i desember skaper enighet om å dele makten i Nord-Irland. 1974: Nord-Irland-ministeren blir innsatt i januar. Urolighet i unionistpartiet, og motstandere prøver å få omgjort avtalen om deling av makten. Sunningdaleavtalen mislykkes da unionistarbeidere går ut i streik. Flere unionister trekker seg fra komiteen og direkte styre blir gjeninnført. I oktober setter republikanske fanger fyr på Maze-fengselet. Tropper blir brakt inn, men likevel klarer 33 fanger å rømme. Britiske puber blir bombet i oktober og november. Til sammen blir 24 drept og 226 såret. Våpenhvile i IRA etter samtale med protestantiske kirkemenn. Våpenhvilen varer en måned. 1975: Ulsters forsvarsregiment blir forbudt etter en serie drap mellom juli og oktober. De siste politiske fangene blir løslatt i desember. IRA tar et London-par som gisler etter en gatekamp. De overgir seg etter seks dager. 1976: I januar blir 15 drept i Sør-Armagh, og en gren av flyvåpenet blir stasjonert i området. En ny samarbeidsavtale blir planlagt, men bryter sammen på grunn av opprør. En kvinnelig fredsbevegelse blir stiftet etter drapet på tre søsken. Senere skifter de navn til Fredsfolket, og tusenvis følger deres marsjer i Belfast og London. To av grunnleggerne, Mairead Corrigan og Betty Williams, får Nobels fredspris for 1976. Et fengslet IRA-medlem nekter å bruke fengselsuniform siden han dermed blir betraktet som en ordinær fange. I stedet bærer han et laken. 1978: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vurderer britenes behandling av internerte i 1971 og fastslår at den ikke var tortur, men likevel "umenneskelig og nedverdigende". I februar blir 12 drept og 23 såret av IRAs bombing av et hotell i County Down. Tiårsjubileet for republikanernes demonstrasjoner for borgerrettigheter i 1968 blir markert med en marsj. Det oppstår sammenstøt med unionistene, og flere blir såret i sammenstøtet. 1979: Elleve lojalister, kjent som "Slakterne fra Shankill", blir fengslet på livstid i februar. I mars, dagen etter annonseringen av valg i Storbritannia, blir den konservative talsmannen for Nord-Irland, Airey Neave, drept av en bilbombe. De konservative under Margaret Thatcher vinner valget. Ian Paisley, John Hume og John Taylor blir valgt til Nord-Irlands første Euro-parlamentsmedlemmer i juli. Dronningens onkel, Lord Mountbatten av Burma og tre andre blir drept av en bilbombe utplassert av IRA i august. Samme dag blir 18 soldater drept av en annen IRA-bombe. Pave Johannes Paul maner til fred under et besøk i september. IRA avviser appellen. Den europeiske menneskerettighetskommisjonen dømmer protesten i Maze-fengselet som et ordinært lovbrudd. Syv H-blokk-fanger starter en to måneder lang sultestreik for å få bruke egne klær. 1981: IRA-fangen Bobby Sands sultestreiker for politisk støtte. Han vinner et suppleringsvalg i april, men dør på sin 66. fastedag i mai. Det blir opprør på begge sider av grensen og 100 000 følger ham til graven. Sultestreikene slutter i oktober etter at 10 republikanere er døde. Et parlamentsmedlem for Belfast blir drept av IRA i november. 1982: IRA sprenger to bomber i Londons Hyde Park og Regent''s Park. Flere fra kavaleriet og andre militære blir drept. Nord-Irlands forsamling blir åpnet i november, men blir boikottet av republikanerne. IRA dreper den antatte lederen for slakterne fra Shankill, Leonard Murphy. Sytten mennesker blir drept av en IRA-bombe i desember. I valget i juni tar unionistene 15 plasser og republikanerne to i forsamlingen. 38 IRA-fanger rømmer fra Maze-fengselet i september. De fleste blir tatt kort etter. Gerry Adams er aktuell som president for Sinn Féin. Han blir påskutt og skadet av unionister. Tre mennesker blir drept i en skyteepisode i en protestantisk kirke i november. 1983: Fem blir drept og 80 såret av en IRA-bombe utenfor Harrod''s i London i desember. 1984: INLA-lederen, Dominic McGlinchey, blir såret i Irland i mars. Han blir utlevert til Nord-Irland for å bli dømt for mord. Dette er den første utleveringen fra sør til nord. I oktober detonerer IRA en bombe på Grand Hotel i Brighton, der konservative ledere er på konferanse. Margaret Thatcher unnslipper så vidt, men flere av hennes partifeller blir drept. En britisk soldat blir, som den første, dømt for drap på sivilbefolkningen. Han går tilbake til regimentet etter 26 måneder i fengsel. 1985: SDLP-lederen John Hume aksepterer IRAs invitasjon til samtaler, men gjør det klart at han vil presse på for å få stoppet voldshandlingene. Møtet varer imidlertid kun noen få minutter. Lojalister demonstrerer i juli mot en potensiell fordømmelse av marsjering gjennom katolske områder i Portadown. Marsjen er lovlig, og det oppstår sammenstøt mellom republikanere og politiet. I november signeres den anglo-irske avtalen (AIA) av Margaret Thatcher og Irlands statsminister Garret FitzGerald. Avtalen gir republikken en konsultativ rolle i Nord-Irland med en komité av ministre og funksjonærer med et sekretariat. Unionistene raser, og de 15 parlamentsmedlemmene nekter å være med på avstemninger. Aksjonering mot avtalen i mars, preget av vold fra lojalistenes side. Regjeringen står ved avtalen gjennom året selv om Fianna Fail sier de vil reforhandle avtalen. Ulsters unionistparti løser den hundre år lange forbindelsen til det konservative partiet som følge av konflikten. 1986: Nord-Irlands forsamling løses opp i juni. 22 medlemmer må fjernes med makt. Juli er preget av vold mellom politi og lojalister på grunn av marsjruter gjennom katolske områder. Hundrevis av mennesker blir såret i sammenstøtene. 1987: Unionistiske representanter i parlamentet leverer 400 000 signaturer til Buckingham Palace i et opprop mot AIA. Åtte IRA-menn blir drept i et bakholdsangrep når de forsøker å angripe en RUC-post. 150 tonn våpen og ammunisjon til IRA blir beslaglagt fra en fransk tråler i november. En minneparade i Enniskillen blir stoppet av en IRA-bombe. 11 blir drept og 63 såret. Gordon Wilson, faren til en av de drepte, blir en sentral skikkelse i fredsbevegelsen. 1988: I januar møtes SDLP-lederen, John Hume og Sinn Féins Gerry Adams. Kontakten blir brutt i september. Elleve aktivister på unionistenes side blir etterforsket på bakgrunn av en antatt "skyt for å drepe"-strategi. De blir ikke dømt for dette, og det vekker internasjonal fordømmelse. I mars blir tre ubevæpnede IRA-medlemmer drept i Gibraltar. Storbritannia sier at soldatene aksjonerte fordi de trodde de var i fare, men det høster massiv kritikk blant republikanerne. I IRA-medlemmenes begravelse kaster lojalisten Michael Stone granater på de sørgende. Han dreper tre og sårer 50. Tre dager senere blir to britiske soldater angrepet av mobb. De blir dratt ut av bilene og drept. En landmine eksploderer i august og åtte soldater blir drept. Innenriksminister Douglas Hurd foreslår å tie i hjel de grupperingene som er assosiert med vold. Disse gruppene inkluderer IRA, Sinn Féin og INLA fra republikanernes side og UDA, UVF og UFF fra lojalistenes. Sikkerhetsdokumenter kommer i lojalistiske hender i august, og de bruker dem til å velge seg skyteskiver blant republikanerne. Saken etterforskes, og 28 medlemmer av UDR blir arrestert. Ti marinesoldater blir drept og 22 såret av en IRA-bombe under en øvelse i Kent. De fire som ble fengslet for bombingen av en pub i Guildford blir løslatt i oktober av appelldomstolen, som konkluderer i sin rapport med at politiet har løyet og diktet opp tilståelser. Presset for å få løslatt "The Birmingham Six" øker. Nord-Irland-ministeren, Peter Brooke, sier i november at han ikke vil utelukke samtaler med Sinn Féin hvis IRA slutter med voldshandlingene. 1990: Peter Brooke bruker store deler av 1990 på samtaler med unionister og nasjonalister. Førstnevnte er kritiske til AIA, og Broooke lover å vurdere alternativer. Brooke oppsummerer året med å si at det har blitt gjort framskritt. Irsk høyesterett avviser tre utleveringssaker til Storbritannia. Thatcher ønsker å forandre på prosedyrene for utlevering av lovbrytere. Det konservative parlamentsmedlemmet Ian Gow blir drept av en IRA-bombe i sitt hjem i juli. IRA erklærer våpenhvile i desember, den første på 15 år. 1991: IRA bomber Downing Street i februar. En bombe går av i hagen, men ingen blir skadet. De seks irene som ble dømt for bombingen av en pub i Birmingham i 1974, blir satt fri i mars. Appelldomstolen avgjør at det knyttes tvil til politiets bevismateriale og behandlingen av de seks under forhørene. Etter noen måneder med kontakt, møtes Nord-Irlands politiske partier på Stormont for å diskutere provinsens framtid. Samtalene varer i fjorten dager. I juni omgjør appelldomstolen en siktelse mot syv mennesker som var mistenkte for å produsere bomber for IRA. 300 soldater og 1400 reserver fra UDR blir tilkalt på grunn av en drapsbølge i Belfast i oktober og november. 1992: En IRA-bombe dreper åtte protestanter på vei til jobb i nærheten av Omagh. Senere på kvelden opptrer Nord-Irland-ministeren med sang på et underholdningsshow i TV. Han får sterk kritikk for å ha oppført seg upassende. Fem katolikker blir skutt av lojalister i Belfast i februar. Ni dager etter dette blir fire IRA-medlemmer drept av sikkerhetsstyrker da de forsøker å angripe en RUC-stasjon. De fire hovedpartiene, UUP, DUP, SDLP og Alliansepartiet, møtes på Stormont i mars. De forhandler fram til november; da trekker unionistene seg. Judith Ward, som ble dømt for en IRA-bombing i 1974, blir løslatt i mai av appelldomstolen. Tre UDR-medlemmer får en drapssiktelse omgjort. Det kongelige irske regimentet blir formelt stiftet i juli som et resultat av sammenslutningen av UDR og RIR. En serie IRA-bomber går av i bysentra i provinsen gjennom 1992, det kulminerer med en bombe i øst-Belfast som sårer 27 mennesker i desember. 1993: En IRA-bombing dreper to barn i mars. Reaksjonene på dødsfallene fører til dannelsen av Fredsinitiativ''93. SDLP-lederen John Hume møter Sinn Féins president Gerry Adams i april. Kontakten holdes gjennom året. En IRA-bombe gjør store ødeleggelser i april. Mary Robinson, Irlands president, møter dronningen i mai. Dette er det første møtet mellom de to landenes statsoverhoder siden 1937. En IRA-bombe dreper 10 mennesker i Shankill Road i oktober. En av gjerningsmennene er blant de døde. Syv dager senere skyter UFF mot en bar i Derry. Syv blir drept og 13 såret. I november blir det avslørt at den britiske regjeringen har hatt kontakter i IRA i flere år. Storbritannias statsminister John Major og irske Albert Reynolds signerer Downing Street-erklæringen i desember. Den fastslår at Sinn Féin kan være med i planleggingen framover hvis IRA går bort fra voldsbruken. Lojalistpartiene kan også delta hvis deres militære grupper legger ned våpnene. 1994: I de første månedene er Sinn Féin og lojalistene med på forhandlinger om punkter i avtalen. Gerry Adams besøker USA i februar. Besøket får mye publisitet, og president Clinton oppfordrer IRA til å legge ned våpnene. I august kunngjør IRA våpenhvile, og i oktober annonserer lojalistenes styrker det samme. Sinn Féin møter britiske embetsmenn i november, deres første formelle samtale på 22 år. 1995: Som et resultat av våpenhvilen avsluttes patruljeringen i Belfast. I løpet av året blir det reduksjoner av troppene. Gerry Adams og representanter fra UDP feirer den irske nasjonaldagen, St. Patrick''s Day, i Det hvite hus. Uenighet mellom Sinn Féin og lojalistene i spørsmålet om bruk av paramilitære våpen formørker fredsprosessen igjennom året. Det blir satt ned en internasjonal komité til å se på spørsmålet. Bill Clinton besøker Nord-Irland i november. Han blir møtt med entusiasme og har samtaler med lederne for de største politiske partiene.   Valgplakat for Sinn Féin, 1998, med portrett av Gerry Adams. 1996: Paramilitære grupper kunngjør at de ikke vil legge ned våpnene før samtalene begynner. I februar kunngjør IRA at våpenhvilen er avsluttet. Ett minutt etter kunngjøringen går en bombe av i London, den dreper to og forårsaker massive ødeleggelser. Sinn Féin nekter for at de kjente til bombingen på forhånd. Tropper blir sendt tilbake til grenseområdene, og patruljeringen blir gjenopptatt. Nye samtaler starter i juni. De slutter i juli med enighet om prosedyrer for samtalene, men ingen enighet om våpenbruk. Medlemmer av orangeordenen forsøker å marsjere fra Drumcree gjennom et katolsk område. Ekstratropper blir sendt inn, og marsjen blir først fordømt av RUC og siden tillatt - til misnøye for begge sider i konflikten. UVF og UFF-fanger i Mazefengselet trekker sin støtte til fredsprosessen på grunn av det de kaller fortsatt IRA-aktivitet og politisk passivitet. 1998: En fredsavtale utarbeidet på initiativ fra den irske og den britiske regjering fikk i mai 94% flertall ved folkeavstemning i Irland. Etter avtalen gjør Irland avkall på territoriale krav og en eventuell gjenforening med Nord-Irland må avgjøres av et flertall begge steder. Aktuelle linker: A History of the irish race The National Archives of Ireland Irsk historie Irsk historie på Yahoo Opprøret i 1798 James Connolly Society of Canada and the United States

Nyeste artikler

oktober 2006
Høstfargene

september 2006
Barneombudet

august 2006
Mexico

juli 2006
Rembrandt

juni 2006
Nepal

mai 2006
Alexander L. Kielland

april 2006
Arbeidsmiljøloven

Flere artikler