| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Østerrike,
Republik Österreich
Styreform: Forbundsrepublikk
Flateinnhold: 83 859 km²
Hovedstad: Wien
Folketall: 8,2 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 97,6 pr. km²
Middellevealder: 78,1 år
Spedbarnsdødelighet: 4,3 pr. 1000
Religion: Romersk-katolsk kristendom 78 %, protestantisk 5 %, islam
Språk: Tysk (off.)
Mynt: Euro (fra 2002, tidl. schilling)
BNP pr. innb.: $ 30 000 (2003)
Eksportartikler: Maskiner og metallvarer, kjem. produkter, tekstiler, papir, trevarer
Bilkjennetegn: A
Nasjonaldag: 26. oktober
Landet omfatter den største delen av Ø-Alpene. Fjellmassivet blir gjennomskåret av elvedaler. I Ø er det lavland omkring Wien. Kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer, men med store lokale variasjoner pga. høydeforskjellene. 3 % av yrkesbefolkningen har sitt utkomme i jordbruket. Gårdene er små i V, ellers middels store. Foruten korn dyrkes poteter, sukkerroer og vindruer. Fedriften i Alpene er viktig. Landet er ikke selvforsynt med matvarer. Ca. 40 % av arealet er dekt av skog, fortrinnsvis barskog. Skogsprodukter (papir, trevarer) er viktige i eksporten, som domineres av industrivarer, bl.a. fra jern-, stål- og petrokjem. industri, ofte statseid. Gamle håndverkstradisjoner lever videre i spesialisert småindustri: instrumenter, glass og keramikk. Det utvinnes jernmalm, bly, sink og grafitt. Vannkraftverk i Alpene. Betydelig turisme, særlig vintersport.
Historie. Ø. ble et grenseland (Ostmark) i Det tyske riket i 955. Kom i 1276 under huset Habsburg, hvor det fra slutten av 1400-tallet ble den ledende stat i Det tysk-romerske riket. I 1699 ble nesten hele Ungarn og Siebenbürgen (Transilvania) erobret. Gjennom Sjuårskrigen 1756—63 mistet Ø. lederskapet i Tyskland til Preussen, men vant nye områder ved Polens delinger 1772—95. Ved Napoleons nederlag 1815 skaffet Ø. seg nye områder i Italia, men så begynte nedgangen med tap av N-Italia og nederlaget i krigen mot Preussen i 1866. Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble opprettet i 1867. Det led nederlag i 1. verdenskrig, og et sterkt redusert Ø. ble republikk i 1918. I 1938 ble landet innlemmet i Nazi-Tyskland ("Anschluss"), og etter krigen var det delt i fire okkupasjonssoner 1945—55. Medlem av FN fra 1955, av EFTA fra opprettelsen i 1959. I 1993 sluttet landet seg til EØS-avtalen, og i 1995 til EU. I etterkrigstiden har landets største partier, sosialdemokratene (SPÖ) og det borgerlige folkepartiet (ÖVP), virket sammen i koalisjonsregjeringer. I 1986 ble Kurt Waldheim valgt til president. Dette førte til internasjonal isolering pga. Waldheims rolle i nazistyrkene under krigen. Han gikk av i 1992 og ble erstattet av Thomas Klestil som satt til sin død i 2004. Ø. ventet lenge med å ta et oppgjør med "Anschluss"-tiden, men i løpet av 1990-tallet har landet offisielt erkjent sitt medansvar. Samtidig hadde det fremmedfiendtlige partiet FPÖ betydelig fremgang på 1990-tallet under sin leder Jörg Haider. ÖVP og FPÖ dannet regjering feb. 2000. Dette vakte sterke reaksjoner, bl.a. gjennomførte de øvrige EU-landene en syv måneder lang blokade av forbindelsene mellom EU og Østerrike. Statsminister siden feb. 2000 er Wolfgang Schüssel. President siden juli 2004 er Heinz Fischer.