• tyristor
• Tyristrand
• tyrkerdue
• tyrkere
• Tyrkia
• tyrkisk
• tyrkisk angora
• tyrkisk bad
• tyrkisk van
• tyroksin
• Tyrol
• Tyros
• Tyrrenske hav
• tyrrhener
• Tyrving
• tysbast

© J.W. Cappelens Forlag AS

Tyrkia, Türkiye Cumhuriyeti
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 780 580 km²
Hovedstad: Ankara
Folketall: Ca. 68,1 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 87,3 pr. km²
Middellevealder: 71,8 år
Spedbarnsdødelighet: 44,2 pr. 1000
Religion: Islam
Språk: Tyrkisk (off.), kurdisk, arabisk, armensk, gresk
Mynt: Tyrkisk lira
BNP pr. innb.: $ 6700 (2003)
Eksportartikler: Tekstiler, frukt, lær
Bilkjennetegn: TR
Nasjonaldag: 29. oktober
Landets sentrale del er en tørr høyslette på ca. 1000 meters høyde, Anatolia, som i N grenser til De pontiske fjell mot Svartehavet og i S til Taurus mot Middelhavet. I Ø ligger det armenske høyland, i V skråner landet ned mot Egeerhavet og har en liten europeisk del, Øst-Thrakia, i NV. T. grenser til Hellas, Bulgaria, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan), Iran, Irak og Syria. Kysten har et mildt middelhavsklima, innlandet kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer. Ca. 21 % av yrkesbefolkningen er jordbrukere, og driftsformene er mange steder gammeldagse. Stor overbefolkning på landsbygda har ført til stadige utvandringsstrømmer, mest til V-Europa. Det dyrkes hvete, bygg og mais, viktigste eksportprodukter er bomull (mest i form av tekstiler), tobakk, nøtter og fiken. For hjemmemarkedet dyrkes grønnsaker, sukkerrør og oliven. I høylandet omfattende saue- og geiteavl. Det utvinnes krom, fosfat, jernmalm og kull. Industri og håndverk i de større byområdene. Raskt økende turisme. Historie. De osmanske tyrkerne erobret Lilleasia fra Det bysantinske riket på 1300-tallet, Konstantinopel falt i 1453. Ekspansjonen nordover ble stoppet ved Wien i 1683, men tyrkerne fikk på 1500-tallet kontroll over sørsiden av Middelhavet og over Midtøsten. Det fulgte en lang nedgangstid, som endte med fullt sammenbrudd under 1. verdenskrig, da T. stod på Tysklands side. I 1923 fikk landet stort sett sine nåværende grenser etter en krig mot grekerne i vest og armenerne i øst og ble en republikk under Mustafa Kemal (Atatürk), som innledet en radikal moderniseringsprosess. Tyrkia ble en sekulær stat, det latinske alfabet ble innført, det ble forbudt for kvinnene å gå med slør, og flerkoneriet ble avskaffet. Etter 2. verdenskrig har landet ført en vestvennlig politikk (medlem av NATO 1952) og hatt autoritære, antikommunistiske regjeringer. 1960—61 var det militærstyre i landet, og i 1980, etter en periode med utbredt pol. terrorisme, tok hæren under ledelse av general Kenan Evren igjen makten. I 1982 ble Evren president, og en gradvis tilbakevending til parlamentarisk styre ble innledet. Ved valget 1987 fikk politikerne fra før 1980 igjen lov til å delta. Turgut Özal, som hadde vært statsminister siden 1983, ble president fra 1989 til sin død i 1993. Det har fra mange hold vært satt spørsmålstegn ved det tyrk. demokrati, både pga. forholdene for de etniske minoritetene i landet og for den pol. opposisjonen, og pga. den utbredte bruken av tortur. I områdene i SØ opprettholdes unntakstilstanden i kampen mot den kurdiske geriljabevegelsen. I 1994 ble kurdiske parlamentarikere stilt for retten og dømt til lange fengselsstraffer, mens krigen mot kurderne ble trappet opp. Tyrkia har hatt et spent forhold til Hellas, særlig pga. den tyrk. okkupasjon av N-Kypros siden invasjonen 1974 og striden mellom de to land om territorialgrensen i Egeerhavet. I 1987 søkte T. om medlemskap i EF, og i 1996 inngikk landet i tollunion med EU. Landet støttet de allierte under Golfkrigen mot Irak i 1991. Baser i Ø-Tyrkia ble brukt som utgangspunkt for luftangrep på Irak, og landet mottok militærhjelp fra NATO-partnere, bl.a. våpen fra Norge. Et stort antall kurdere flyktet til Tyrkia etter Golfkrigen. Sommeren 1991 rykket tyrkiske styrker inn i Iraks grenseområder for å slå til mot kurdiske geriljaleire. I mars 1995 innledet de tyrkiske troppene et langt mer omfattende angrep på de kurdiske områdene i Nord-Irak. Angrepet ble møtt med internasjonale protester. Özals parti tapte valget i oktober 1991, mens det islamske partiet fikk en stor fremgang. Atatürkdammen i SØ innviet i juli 1992. Den demmer opp Eufrat som ledd i det store prosjektet for å utvikle S-Ø-Anatolia. Oppdemmingen har ført til skarpe reaksjoner fra nabolandene. Det islamske Velferdspartiet har hatt stor fremgang, og etter valgene i 1996 fikk det statsministerposten i en samlingsregjering. I 1997 dannet Mesut Yilmaz ny regjering. I 1998 ble Velferdspartiet forbudt av forfatningsdomstolen. I jan. 1999 dannet Bülent Ecevit regjering og fikk siden fornyet mandat i valg. Ahmet Sezer ble valgt til president i 2000. Det islamske Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP) vant valget i 2002 og Abdullah Gul ble statsminister. Under krigen mot Irak 2003 støttet T. den USA-ledede alliansen, men avslo stasjonering av allierte tropper i forkant av angrepet.

Utskriftsvennlig versjon

• Artikler
• Ankara

• Bilder
• Tyrkia
• Istanbul: Hagia Sofia

• Kart
• Tyrkia
• Asia
• Syria
• Armenia
• Georgia
• Iran
• Irak
• Kypros
• Bulgaria
• Hellas
• Russland
• Hellas (nord)
• Hellas (sør)
• Russland (vest)
• Russland (Europa sør)

• Nettlenker
• Språk i Tyrkia
• Offisielt om Tyrkia