Sør-Amerika - CAPLEX

Artikkelsøk

A	B	C	D	E	F
G	H	I	J	K	L
M	N	O	P	Q	R
S	T	U	V	W	X
Y	Z	Æ	Ø	Å

Artikkel

Sør-Amerika, den fjerde største verdensdelen; 17,8 mill. km², ca. 347 mill. innb., ca. 20 innb./km². Omfatter Amerikas fastland S for Panamá, noen øyer i Stillehavet og Atlanterhavet. Hører kulturelt til Latin-Amerika. Andesfjellene, med sine snødekte vulkanske topper løper langs hele vestsiden, ca. 9000 km. Høyeste fjell Aconcagua, 6960 moh. Det brasilianske høylandet mot Atlanterhavet er et forvitret grunnfjellsplatå. I NØ et mindre høylandsområde i Guyana. Amazonas-bassenget er et veldig lavlandsområde med tropisk regnskog og et stort nedbørfelt. Lenger S ligger La Plata-slettene med Gran Chaco og Pampas' stepper og gressmarker. Lengst i S det karrige Patagonia.
Klima: Ved ekvator tropisk og fuktig, på høyslettene og i fjellene tørt og ørkenaktig, lengst i S kjølig og fuktig. Regnskogen har den rikeste floraen og faunaen i verden, med sjeldne orkideer, jaguarer, dovendyr, tapirer, kolibrier osv. Dette økosystemet er nå truet av gradvis ødeleggelse. De store høyde- og temperaturforskjellene i verdensdelen gir stor variasjon i dyre- og planteliv. Befolkning: Urbefolkningen er indianere. I dag anslås deres antall til ca. 12 mill. I store områder er de helt fortrengt. I Ø er innvandrere, særlig fra S-Europa, i flertall. I kystområdene finnes det også etterkommere etter slaver fra Afrika og grupper av asiater (kinesere, indere, malayere). Med unntak av i Fransk Guyana, Guyana og Surinam er språket spansk; portugisisk i Brasil, samt indianerspråk.
Historie: Kontinentet ble befolket for 15 000—20 000 år siden. Menneskene kom fra Asia over en landtunge over det nåværende Beringsstredet. Oppr. var de jegere og fangstfolk, men noen av disse indianerfolkene skapte høyt utviklede kulturer. Velregulerte ruinbyer og storslagne trappepyramider vitner om avansert kunst og vitenskap. I Andes skapte inkaene et sterkt rike, som stod på høyden av sin makt 1300—1500, men ble ødelagt av europeerne. Med den eur. erobringen tok det gamle Amerikas hist. slutt, flere mill. indianere ble utryddet, og deres riker gikk til grunne. Napoleonskrigene svekket Spanias og Portugals herredømme i koloniene. Som første land erklærte Paraguay seg uavh. 1811. Simón Bolívar og José de San Martin ledet opprørsstyrker mot Spania 1817—26 og nedkjempet de sp. styrkene. De mislyktes derimot med å skape en samlet stat i hele S. Brasil løsrev seg fredelig fra Portugal 1822. Storbritannia tok over mye av den sp. og port. handelen. 1823 fremsatte USA Monroe-doktrinen for å hindre de eur. landene i å få fotfeste i S. Fra midten av 1800-tallet begynte USA å bygge ut sine mil. og økon. interesser i S. I det 20. årh. ble nasjonalismen styrket. I Argentina fikk den sitt spesielle uttrykk i peronismen. Revolusjon på Cuba 1959. En periode med militærdiktaturer i flere land (Brasil fra 1964, Chile 1973, Argentina 1976), ble på 1980-tallet avløst av demokratisering.

Utskriftsvennlig versjon

J.W. Cappelens Forlag AS, Mariboes gate 13, Postboks 350 Sentrum, 0101 OSLO
Telefon 22 36 50 00, Telefaks 22 36 50 40, E-post: Send e-post