- Stora Enso
- storak
- Storbekken
- Storberget, Knut
- Storbritannia o..
- Stord
- Stordahl
- Stordal
- store kretsløp
- Store bjørn
- Store Bjørnesjø
- Storebrand ASA
- Storebælt
- Store fiskebank
- Storegga
- Storegut
| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Storbritannia og Nord-Irland,
Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland (UK)
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Flateinnhold: 244 820 km²
Hovedstad: London
Folketall: 60,1 mill. innb. (2003)
Folketetthet 246 pr. km²
Middellevealder: 78,1 år
Spedbarnsdødelighet: 5,3 pr. 1000
Religion: Protestantisk (anglikansk i England, reformert i Skottland) og romersk-katolsk kristendom, islam
Språk: Engelsk (off.), walisisk, skotsk-gælisk
Mynt: Pund
BNP pr. innb.: $ 27 700 (2003)
Eksportartikler: Olje, maskiner, transportutstyr
Bilkjennetegn: GB
Nasjonaldag: 2. lørdag i juni
Storbritannia omfatter de historiske delrikene England, Skottland og Wales, samt omkringliggende øyer, Nord-Irland er også en del av Det forente kongerike. Kanaløyene og øya Man har en pol. særstilling. Den sørøstlige delen preges av et svakt kupert lavland. I V og N er det høyland. Utpreget kystklima med svale somrer og milde, fuktige vintrer. Mest regn i V. Bosetningen i selve England er tettere enn i Nederland, ellers mer spredt, men det var sterk tilstrømning av folk til steinkullområdene på 1800-tallet. Industrialismen tok til i England, og landet beholdt sin dominans som industrinasjon fram til 1. verdenskrig takket være sitt verdensomspennende imperium med råvarer og markeder. Landet har gått gjennom en vanskelig omstillingstid, tapt markeder på mange felter, men også lykkes i å fornye industrien, særlig innenfor elektronikk, kjem. industri og verkstedsindustri. Nordsjøolje og gass samt kjernekraftverk har overtatt størstedelen av energitilførselen. London er et ledende int. finanssentrum. Turisme, stor utenrikshandel med eksport av maskiner, ferdigvarer og kjemikalier. Før var det mest handelssamkvem med samveldelandene, i dag stadig mer med de øvrige EU-landene og USA. Jordbruket sysselsetter bare 1 % av yrkesbefolkningen, men er meget produktivt, med hovedvekt på husdyrprodukter. Fisket har gått tilbake.
Historie. Romerne grl. provinsen Britannia i år 50, trakk seg ut i 407. Anglere og saksere innvandret fra Ø og drev kelterne mot V. England ble et samlet rike i 829, delvis besatt av danske vikinger fra 878. Erobret av normannerne under Vilhelm Erobreren i 1066. Store deler av Frankrike kom under England fra 1100. Hundreårskrigen med Frankrike 1337—1453. Henrik 8. brøt med paven i 1534. Stormaktstid under Elizabeth 1. (1558—1603). Borgerkrig 1642—49, republikk 1649, monarkiet gjenopprettet i 1660. S. ble grl. 1707 ved unionen med Skottland. Landet ble ledende kolonimakt fra ca. 1756 (erobring av N-Amerika og India), men USA gjorde opprør i 1775, og S. måtte godkjenne løsrivelsen i 1783. Krig med Frankrike 1793—1815. Den industrielle revolusjon førte til grunnleggende endringer i det brit. samfunn og gjorde i løpet av 1800-tallet S. til verdens ledende industrinasjon. 1899—1902 førte det krig mot boerne i Sør-Afrika. To verdenskriger (1914—18 og 1939—1945) var en stor belastning for landet, selv om det stod som seierherre. Statsminister Winston Churchill var den sentrale leder under 2. verdenskrig. Irland ble selvstendig 1921. Koloniveldet ble avviklet i 1950- og 60-årene, og Imperiet ble omdannet til Det britiske samvelde, bestående av uavh. stater. S. ble medl. av NATO 1949, av EFTA 1959. Økende økon. problemer bidrog til å føre landet inn i EF 1973. Margaret Thatcher var konservativ statsminister fra 1979. Hun gjennomførte en liberalistisk økon. politikk med høy arbeidsløshet og front mot fagbevegelsen. Thatcher gikk av i 1990 og ble etterfulgt av John Major som konservativ statsminister. Major tapte valget i mai 1997, og lederen for Labour, Tony Blair, tok over som statsminister. Han ble gjenvalgt 2001 og 2005. S. under Blair var den viktigste støttespilleren for USA før, under og etter Irak-krigen 2003. Blairs linje var omstridt hjemme, og møtte også motstand fra enkelte EU-land, først og fremst Frankrike og Tyskland.
