Caplex-logo
Artikkelsøk

Forrige   Neste
A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å  
Cappelens logo
Artikkel
© J.W. Cappelens Forlag AS

Spania, Reino de España
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Flateinnhold: 504 783 km²
Hovedstad: Madrid
Folketall: 40,2 mill. (2003)
Folketetthet: 79,7 pr. km²
Middellevealder: 79,2 år
Spedbarnsdødelighet: 4,5 pr. 1000
Religion: Romersk-katolsk kristendom
Språk: Spansk (kastiljansk) (off.), katalansk, galisisk, baskisk
Mynt: Euro (fra 2002, tidl. peseta)
BNP pr. innb.: $ 22 000 (2003) 
Eksportartikler: Motorkjøretøyer, andre industrivarer, matvarer
Bilkjennetegn: E
Nasjonaldag: 12. oktober
Spania omfatter størstedelen av Pyreneer-halvøya, foruten øygruppene Balearene og Kanariøyene og noen små områder på Marokko-kysten. Kjernelandet er en tørr høyslette, meseta, omgitt av randfjell og med dypt nedskårne elvedaler. Ved Middelhavet er somrene varme og tørre og vintrene milde og mer fuktige (middelhavsklima). I det indre av landet er det et mer kontinentalt klima med hete somrer og kalde vintrer, i N et mildt kystklima. Hovednæringsveien var inntil 1970-årene jordbruket, som nå sysselsetter 8 % av befolkningen. Det dyrkes hvete og bygg, sitrusfrukter, vindruer, oliven, bomull og tobakk. Saueavl på mesetaen. Sardin- og ansjosfiske. Utvinning av kull og jernmalm i N, kobber og kvikksølv i S. Industrien har utviklet seg sterkt siden 1960, mye takket være utenlandsk kapital: metall-, jern- og stålindustri (Baskerland), verkstedindustri (Madrid), tekstil- og skoindustri (Barcelona), tobakk- og næringsmiddelindustri. Medl. av EU fra 1986. Landet har en meget lønnsom turistnæring, først og fremst på Mallorca, Kanariøyene, Costa Brava i NØ og Costa del Sol ("Solkysten") i S. Største eksportvarer er biler, oljeprodukter, stålprodukter og frukt.
Historie. S. ble rom. provins i 201 f.Kr. På 400- og 500-tallet invadert av germanere, og et vestgotisk rike ble grl. Det ble erobret av araberne i 711, og kalifatet Córdoba ble opprettet. Mellom 1000 og 1200 kamper mellom kristne stater i N og araberne. Castilla og Aragón ble de ledende kristne stater. I 1479 ble disse samlet i en personalunion, og i 1492 (samme år som Columbus oppdaget Amerika) ble siste rest av maurernes (arabernes) rike i Spania, kongeriket Granada, erobret. Fra 1516 var S. en del av habsburgernes rike. 1500-tallet var Spanias politiske og kulturelle gullalder, deretter fulgte nedgangstider. De latinamerikanske koloniene rev seg løs 1808—24. I den sp.-am. krig 1898 mistet S. Cuba, Puerto Rico, Guam og Filippinene. 1923—30 var landet et militærdiktatur under Primo de Rivera. Kongen abdiserte i 1931, og republikken ble innført. 1930-årene var preget av store økon., sosiale og regionale motsetninger. 1936 gjorde deler av hæren, under ledelse av general Francisco Franco, opprør mot landets lovlige regjering. Den sp. borgerkrig 1936—39 endte med fascistenes seier. General Francisco Franco ble diktator og satt ved makten til sin død i 1975. Deretter ble Juan Carlos utnevnt til konge, og en rekke demokratiske reformer ble innført, det ble holdt frie valg. En forfatningsreform i 1978 åpnet veien for regionalt selvstyre bl.a. i Baskerland og Catalonia, og fra 1983 er S. inndelt i 17 autonome regioner. Et forsøk på et høyrekupp mislyktes 1981. I 1982 ble sosialdemokraten Felipe González statsminister. S. ble medl. av NATO 1982, av EF 1986. De regionale regjeringene både i Catalonia og Baskerland krever en større grad av selvstyre. Disse delene av S. har fra gammelt en egen etnisk og kulturell identitet, som særlig under Franco-styret ble utsatt for hard undertrykkelse. Dessuten er de de mest industrialiserte områdene i landet. Den baskiske terroristorganisasjonen ETA har fortsatt sin virksomhet, men med synkende oppslutning. Økon. problemer og pol. skandaler svekket regjeringen og førte til at sosialistene tapte valget i 1996. Et mord på en konservativ baskisk politiker utløste i 1997 svære demonstrasjoner mot den forbudte baskiske organisasjonen ETA. Den konservative José Maria Aznar ble statsminister, han ble gjenvalgt 2000. Aznars regjering uttrykte klar støtte til USAs pol. i Irak-spørsmålet 2003—04. Kort tid før parlamentsvalget i mars 2004 førte en terroraksjon mot en jernbanestasjon i Madrid til nærmere 200 dødsofre. Aksjonen kan ha bidratt til at de konservative tapte valget til fordel for sosialistpartiet (PSOE). Ny statsminister ble José Luis Rodriguez Zapatero, leder for PSOE. Statsoverhode er kong Juan Carlos 1.

Utskriftsvennlig versjon

 

J.W. Cappelens Forlag AS, Mariboes gate 13, Postboks 350 Sentrum, 0101 OSLO
Telefon 22 36 50 00, Telefaks 22 36 50 40, E-post: Send e-post