- kommunikasjonss..
- kommunike
- kommunion
- kommunisere
- kommunisme
- kommunistiske m..
- Kommunistpartiet
- kommunitarisme
- kommutative lov..
- kommutator
- Komodo
- komodovaran
- Komorene
- kompakt
- kompani
- Kompani Linge
| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
kommunisme (av lat. communis, felles), pol. ideologi som tar sikte på å innføre felles eiendomsrett til produksjonsmidlene. Den eldste kommunistiske lære ble utformet av Platon i Staten. Berømt er også Thomas Mores Utopia. I mod. tid bygger k. i første hånd på skriftene til Karl Marx og Friedrich Engels, bl.a. Det kommunistiske manifest (1848). Marx hevdet at arbeiderklassen gjennom revolusjon skulle erobre retten til samfunnets økon. ressurser (proletariatets diktatur), og så føre utviklingen fram til et klasseløst samfunn med felles eiendomsrett og disposisjonsrett. Teorien ble bygd videre ut av Lenin. Han hevdet at proletariatets diktatur bare kan gjennomføres av en aktiv partielite under hard disiplin. Lenin stilte seg i spissen for oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, og konsentrerte her makten i arbeider- og soldatråd som med grunnlag i bonde- og arbeiderbefolkningen skulle gjennomføre proletariatets diktatur. I 1919 ble det på sovj. initiativ grl. en kommunistisk verdensorganisasjon, → Komintern. Den ble oppløst 1943 og etterfulgt av → Kominform. Etter 2. verdenskrig ble det innført kommunistledede regimer i alle østeur. land. Også i en rekke stater utenfor Europa grep kommunistiske partier etter hvert makten. På begynnelsen av 1960-tallet splittet de kommunistiske partiene seg, med det kin. og det sovj. partiet som drivkrefter på hver sin side. På slutten av 1980-tallet gjenopptok partiene i Sovjet og Kina forbindelsen. Kort etter ble kommunistpartienes maktmonopol i Ø-Europa brutt.
