Caplex-logo
Artikkelsøk

Forrige   Neste
A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å  
Cappelens logo
Artikkel
© J.W. Cappelens Forlag AS

Frankrike, République Française
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 547 030 km²
Hovedstad: Paris
Folketall: 60,2 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 110 pr. km²
Middellevealder: 79,3 år
Spedbarnsdødelighet: 4,4 pr. 1000
Religion: Kristendom (romersk-katolsk 85 %, protestantisk 2 %), islam 1 %, jødedom 1 %
Språk: Fransk (off.), alsassisk, bretonsk, baskisk, korsikansk, katalansk, oksitansk (regionalspråkene er i tilbakegang) 
Mynt: Euro (fra 2002, tidl. fransk franc)
BNP pr. innb.: $ 27 500 (2003)
Eksportartikler: Maskiner, transportmidler, matvarer, klær, vin og brennevin
Bilkjennetegn: F
Nasjonaldag: 14. juli
Administrativt delt i 22 regioner, som igjen er delt i 96 departementer, inkludert to på øya Korsika. 4 oversjøiske departementer: Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique og Réunion.
De nordlige og vestlige traktene av Frankrike er lavland. Midt-F. dekkes av Sentralmassivet. På grensen mot Spania ligger Pyreneene, og mot Italia og Sveits reiser Alpene seg mot Mont Blanc (4807 moh.), V-Europas høyeste fjell. Særlig Rhônes elvedal er en viktig transportåre med motorveier og jernbane. Klimaet er temperert med varme somrer (noe svalere ved kysten) og milde vintrer (kaldere i innlandet). 25 % av arealet er dekket av skog, 32 % er oppdyrket og 23 % er beiteland. Jordbruket er fremdeles viktig, selv om bare ca. 7 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt der. Det dyrkes hvete (også til eksport), bygg, mais, sukkerroer, frukt og grønnsaker. Som vinprodusent konkurrerer F. med Italia om å være verdens største. Husdyrproduktene utgjør imidlertid hele 2/3 av jordbrukets produksjonsverdi. F. er et industriland med en meget sammensatt industrisektor. Jernmalm- og kullfeltene i N har tapt mye av sin betydning. Viktige grener er fremfor alt verkstedindustrien (fly, biler m.m.), elektrisk og elektronisk industri, kjemisk industri, motevareindustrier og aluminiumsindustri. Hele 70 % av elektrisitetsproduksjonen kommer fra kjernekraftverk. Le Havre og Marseille er store importhavner for olje. Turistnæringen gir landet betydelige inntekter. Landet er regionalt ujevnt utviklet. En "velstandsgrense" fra Le Havre i N til Marseille i S deler landet: Ø for grensen er det mer industri og høyere levestandard, i V er det jordbruksbygder og tettsteder med småhandel og håndverk. Dette bildet er riktignok modifisert en del i senere år ved at den trad. industrien i NØ til dels er rammet av krise, mens f.eks. Montpellier i S er blitt et sentrum for avansert teknologi. Paris har fremdeles en helt dominerende posisjon i landet.
Historie. Oldtidens F., Gallia, ble rom. provins år 50 f.Kr. Frankerkongen Klodvig erobret landet i 490. Omkring 800 gjorde Karl den store F. til et mektig rike, som ble delt i 843. På 1100-tallet kom store deler av landet i den eng. kongens besittelse som len. Et sterkt fr. kongedømme utviklet seg fra ca. 1200. Etter hundreårskrigen mot England 1337—1453 vokste det fram en fr. nasjonalstat under Ludvig 11. Etter hugenottkrigen 1562—98 gjenopprettet Henrik 4. orden. Under Ludvig 14. (1643—1715) ble F. Europas ledende stat. Gradvis forfall under Ludvig 15. (1715—74), den fr. revolusjon i 1789, republikken innført 1792. Etter revolusjonskrigene tok Napoleon makten i 1799, og ble keiser i 1804. Napoleonskrigene i Europa endte i 1815 med Napoleons nederlag, og kongedømmet ble gjeninnført. Etter julirevolusjonen 1830 ble Ludvig Filip konge, mens februarrevolusjonen 1848 gjeninnførte republikken. Det annet keiserdømme under Napoleon 3. (1852—70) endte med fr. nederlag i den fr.-ty. krig 1870—71. Den tredje republikk oppstod i 1870. F. led sterkt under 1. verdenskrig (1914—18), men var blant seierherrene. Landet fikk tilbake Alsace-Lorraine, som det hadde tapt 1871. Okkupert av Tyskland 1940—44, med en ty.-orientert regjering i Vichy. De Gaulle ledet de frie fr. styrker fra London. Den fjerde republikk med mange regjeringsskifter 1946—58. Medl. av NATO 1949, av EF 1957. Kolonikriger i Indokina 1946—54, i Algerie 1954—62. Det fr. kolonirike i Afrika ble avviklet omkring 1960. De Gaulle ble 1958 kalt til regjeringssjef og president i Den femte republikk. Han dominerte fr. politikk til sin avgang 1969. Hans etterfølger Georges Pompidou fulgte en mer moderat, mindre nasjonalistisk politikk, likeledes Valéry Giscard d'Estaing (1974—81) og sosialistlederen François Mitterrand, som ble president 1981. Innenfor EF har Frankrike gjennom Jacques Delors arbeidet for å omskape EF til en politisk og økonomisk union, → europeiske union, Den. Ved valget i 1995 ble Jacques Chirac valgt til ny president. Han signaliserte under valgkampen at han ville legge mindre vekt på å styrke unionen enn sine forgjengere. Hans beslutning om å gjennomføre en serie prøvesprengninger av atomvåpen ved Mururoaatollen førte til sterke int. protester. Innenriks førte Chiracs økon. innstramningstiltak til den største streikebevegelsen siden 1968. Høyresiden tapte parlamentsvalget i 1997, og sosialistpartiets leder, Lionel Jospin, overtok som statsminister i juni s.å. Han trakk seg etter at han ble slått ut av 1. runde av presidentvalget 2002. Chirac ble gjenvalgt mai 2002 med over 82 % av stemmene. Det gode resultatet skyldtes proteststemmer mot utfordreren, Jean-Marie Le Pen fra det høyreekstreme partiet Nasjonal Front. Parlamentsvalget juni s.å. gav rent flertall for sentrum-høyrepartiene som støtter Chirac. Jean-Pierre Raffarin overtok som statsminister. Han gikk av i mai 2005 etter at nærmere 55 % av velgerne stemte nei til å ratifisere EUs grunnlovstraktat. Dominique de Villepin ble utnevnt til statsminister.

Utskriftsvennlig versjon

 

Om Caplex | Bokutgave | WAP | PDA 
J.W. Cappelens Forlag AS, Mariboes gate 13, Postboks 350 Sentrum, 0101 OSLO
Telefon 22 36 50 00, Telefaks 22 36 50 40, E-post: Send e-post