• europeiske kull..
• europeiske menn..
• europeiske menn..
• europeiske sent..
• europeiske union
• europeiske valu..
• europeiske økon..
• europium
• Europoort
• Eurosong
• Eurotunnel
• Eurovisjonen
• eurypterider
• Eurythmics
• eurytmi
• Eusebio, Ferrei..

europeiske union, Den (EU), opprinnelig Det europeiske fellesskap, opprettet ved traktat undertegnet 1965 av Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Benelux-landene. I 1967 ble det opprettet en felles ledelse for de tre opprinnelige fellesskapene til erstatning for deres styrende organer. Det opprinnelige fellesskapet, Kull- og stålunionen, offisielt Det europeiske økonomiske fellesskap, eng. fork. EEC (European Economic Community), ble lansert av ledende personligheter innen Kull- og stålunionen som ønsket en mer omfattende integrering av det økon. liv i medlemslandene og etter hvert pol. samling. Repr. for de seks lands regjeringer inngikk i Roma 25.3.1957 en omfattende avtale, Romatraktaten, som la grunnlaget for Fellesmarkedet. Traktaten forplikter medlemslandene bl.a. til å fjerne alle hindringer for den innbyrdes samhandelen, opprette felles arbeids- og kapitalmarked og føre en felles handels-, landbruks- og fiskeripol. overfor utenforstående stater. Det tredje fellesskap, Det europeiske atomenergifellesskap, → EURATOM, ble grl. samtidig med Fellesmarkedet. —
EU har fire felles institusjoner:
Europa-kommisjonen er EUs regjering med 30 medl. utpekt av medlemslandenes regjeringer, men uavh. både av private og off. interesser. De bestyrer hver sin sektor (dept.) av EUs virksomhet og har et stort int. sekretariat til sin rådighet.
Rådet for den europeiske union (tidl. Ministerrådet) er EUs øverste besluttende organ. Det består av én repr. for regjeringen i hvert enkelt medlemsland og fatter oftest sine vedtak ved kvalifisert flertall.
Europaparlamentet (nå 732 medl.) utpekes fra 1979 ved valg i medlemslandene. De enkelte lands representanttall varierer med landets økon. betydning. Europaparlamentets myndighet er rådgivende og kontrollerende, men det kan med 2/3 flertall gi uttrykk for mistillit til Kommisjonen, som da må gå av. 15.3.1999 måtte hele Kommisjonen gå av på grunn av kritikk for korrupsjon og manglende styring. Den nye kommisjonen ble dannet med italieneren Romani Prodi som president. José Manuel Durão Barroso fra Portugal er president for EU-kommisjonen fra november 2004.
Domstolen har til oppgave å sikre gjennomføringen og fortolkningen av de traktater EU bygger på. Dens sete er i Luxembourg, Europaparlamentets i Strasbourg, mens de øvrige EU-organer holder til i Brussel. — Storbritannia, Danmark og Irland gikk inn i EF 1972, mens en rådgivende folkeavstemning i Norge avviste medlemskap med 53,5 mot 46,5 %. Hellas ble medl. 1981, Spania og Portugal 1986. 1.11.1993 endret EF navn til Den europeiske union (EU). Østerrike, Finland og Sverige vedtok gjennom folkeavstemninger i 1994 å slutte seg til EU, medlemskapene trådte i kraft 1995. Avstemningen i Norge 1994 avviste medlemskap med 52,2 % av stemmene. Det finnes for øvrig spesialavtaler med en rekke land. — Etter vedtak i Kommisjonen under ledelse av Jacques Delors vedtok EU å skape et indre marked uten handelshindringer fra 1993. På et toppmøte i Maastricht i Nederland 1991 fattet landene et vedtak om å skape en pol., økon. og monetær union. Det forutsatte en trinnvis innføring av en felles valuta, en felles sentralbank og en politisk union. En revidert avtale, Amsterdam-avtalen, som tar sikte på ytterligere integrering, trådte i kraft 1999. 11 land (Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike) sluttet seg til EUs økonomiske og monetære union (ØMU) 1.1.1999; Hellas fra 1.1.2001. Landene innførte euro som valuta 1.1.2002. Storbritannia, Danmark og Sverige har ikke innført euro, de to sistnevnte land som følge av folkeavstemninger hvor hhv. 53,1 % og 56,1 % sa nei. — Flere stater i Øst- og Mellom-Europa har søkt om ulike former for tilknytning til EU. Nice-traktaten, som inkluderer de nye søkerlandene, ble undertegnet i 2001. Avtalen inkluderer et system for flertallsavgjørelser og en utvidelse av Europaparlamentet til maks. 732 medlemmer, basert på at EU utvides til 27 medlemsstater. Endringene innføres gradvis når medlemskapene trer i kraft. I 2002 ble Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn invitert til å bli medlemmer fra 2004. Alle landene sa ja til medlemskap i EU etter folkeavstemninger, og medlemskapene trådte i kraft 1.5.2004. Kypros' tyrkiskkontrollerte del står utenfor EU på grunn av gresk-kypriotenes nei til gjenforening av de to samfunnene. Under toppmøtet i juni 2004 ble de 25 medlemslandene enige om en felles forfatning. Forfatningen er planlagt ratifisert av alle de 25 landene innen oktober 2006, men våren 2005 ble traktaten avvist ved folkeavstemning i Frankrike og Nederland.   

Utskriftsvennlig versjon

• Artikler
• EURATOM
• europeiske sentralbank,
• EØS (fork.)
• Kull- og stålunionen

• Nettlenker
• Den europeiske union - EU