Caplex-logo
Artikkelsøk

Forrige   Neste
A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å  
Cappelens logo
Magasinet

 
FREDAG DEN TRETTENDE  
I 1998 er det fredag den trettende hele tre ganger: I februar, mars og november. Mange er opptatt av denne dagen, og tenker på den som en dag som bringer stor ulykke. Men hvorfor har dagen fått en slik posisjon?

Tallet tretten har siden oldtiden vært forbundet med noe spesielt, men ikke nødvendigvis ulykke. Tallet har vært brukt i magiske formler, og er et tall som bryter med tallet tolvs orden og symmetri. Den trettende er den spesielle, den som skiller seg ut blant tolv andre, og ved noen tilfeller den som bringer ulykke (Judas ved Jesu siste måltid, Loke ved Ægirs gjestebud). Enkelte har i den senere tid operert med tretten tegn i dyrekretsen.

Fredagen markerer innledningen av den jødiske sabbaten, den er Islams hellige dag, og det er dessuten Jesu dødsdag. Fredag den trettende regnes som en ulykkesdag i nord-Europa, og i USA og Canada, men den regnes som en lykkedag for eksempel i Italia.

Fredag den trettende kan knyttes til én bestemt hendelse. De kristne korsfarerne, med Tempelridderne i spissen, tapte det Hellige Land - den siste bastionen var byen Acre - i 1291. Kong Ludvig IX (Saint Louis) hadde bunnskrapt den fraske statskassen for å finansiere korstogene. Det var opp til Filip IV den Smukke å få landets økonomi på rett kjøl. Det første Filip IV gjorde var å forvise jødene, og konfiskere all deres eiendom. Han forbød dessuten eksport av gull, og nektet å overføre kirkeskatten til Paven. Etter tapet av sin kone, dronningen, i 1305, anmodet Filip IV om medlemskap i Tempelridderordenen, hvilket han ikke oppnådde.

 
Tempelridderen Jacques de Molay
Etter tapet av det Hellige Land mistet Tempelridderne sin fremste fanesak. Men gjennom sin virksomhet fra 1100-tallet av hadde de samlet opp enorme rikdommer. Ordenen var dessuten svært mektig, med over 20 000 medlemmer på det meste. I 1304 begynte likevel ordenen å få et kjettersk rykte. De ble anklaget for blasfemiske ritualer, djeveldyrkelse og fornektelse av Kristus. To avhoppere kunne bevitne de mest groteske hendelser i Tempelriddernes regi.

I 1307 gikk Filip den Smukke til aksjon mot Tempelridderne. Han sendte ut et massebrev, til hver eneste offentlige tjenestemann i Frankrike. Det var forbundet med dødsstraff å åpne brevet før torsdag kveld, 12 oktober. Fredag morgen, den 13., stormet en hærstyrke ut av forlegningene, og innen solnedgang var nesten hver eneste tempelridder i Frankrike fengslet. Det antas at mellom 2000 og 5000 ble arrestert den dagen. Ordenens overhode, Jacques de Molay, ble også arrestert denne dagen. I 1312 ble Tempelridderne formelt lyst i bann av Pave Clemens V, nå med pavesete i Avignon, og i 1314 ble de Molay brent på bålet for kjetteri. Tempelriddernes flåte forsvant til havs i 1307, fredag 13. oktober.

Fredag den trettende ble dermed Den store ulykkesdagen. For i Nord-Europa, spesielt i Frankrike, var Tempelridderne vel ansett blant folk flest, og deres undergang var en katastrofe. Ordenen er etter sin undergang omgitt med mange myter omkring hva som hendte med de som kom unna forfølgelsene, hvor de ble av, og om de dannet nye, hemmelige ordener.

Litteratur:
Christopher Knight, Robert Lomas: The Second Messiah (1997)

 

J.W. Cappelens Forlag AS, Mariboes gate 13, Postboks 350 Sentrum, 0101 OSLO
Telefon 22 36 50 00, Telefaks 22 36 50 40, E-post: Send e-post

Nyeste artikler

oktober 2006
Høstfargene

september 2006
Barneombudet

august 2006
Mexico

juli 2006
Rembrandt

juni 2006
Nepal

mai 2006
Alexander L. Kielland

april 2006
Arbeidsmiljøloven

Flere artikler