| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Halloween og allehelgensdag
Forløperen for Halloween er opprinnelig en eldgammel, hedensk skikk. Den keltiske festivalen Samhain i England og Irland ble feiret 31. oktober, som var nyttår i både keltisk og angelsaksisk tradisjon. Det var regnet som en farlig natt, og man brant store bål på bakketoppene for å skremme bort onde ånder. Datoen falt også sammen med dagen gjeterne vendte tilbake fra beite, og lover og eiendomsfeste ble fornyet.
De dødes sjeler var antatt å besøke sine tidligere hjem på denne dagen, og man gjorde seg etter hvert bruk av nifse symboler – spøkelser, hekser, svarte katter og alle slags demoner. Folk kledte seg slik de antok overnaturlige vesener så ut, for å lure dem bort. Det var nå man skulle blidgjøre de overnaturlige kreftene som styrte naturen. I tillegg var denne kvelden ansett som den beste tiden for å spå om ekteskap, lykke, helse og død.
Også i Norge var det knyttet forestillinger om overnaturlige hendelser natt til 1. november. Hvis man husket drømmene man hadde hatt denne natten, ville de gå i oppfyllelse.
Kirken forsøkte å stoppe de hedenske tradisjonene, og innførte allehelgensdag 1. november som en minnedag for de kristne helgenene. Flere av de hedenske skikkene overlevde kristningen og levde videre som folkelig fest. Det var immigrantene, særlig de irske, som introduserte Halloween-feiringen for nordamerikanerne på slutten av 1800-tallet. Da var den som oftest anført av gutter og unge menn, og etter hvert ble Halloween brukt som en anledning for fattigfolk til å tigge. Ikke sjelden oppstod det hærverk i kjølvannet av feiringen. Myndighetene måtte gripe inn og organisere feiringen, og med tiden fikk Halloween den form vi kjenner – med sine opptog av barn, iført nifse forkledninger og ”dødningehoder” av utskårne gresskar med lys inni. Tigging på dørene, ”trick-or-treat” (som gjerne kan oversettes med ”knep eller knask”) er vanlig. I denne formen blir Halloween først og fremst forbundet med amerikansk barnekultur. Skikkens symboler (som fargene svart og oransje, gresskar og skjeletter) og markedsføringen av dem har gitt skikken stor gjennomslagskraft, også her i Norge, hvor den har blitt svært populær de siste årene.
Halloween er altså kvelden før allehelgensdag 1. november, og denne dagen har tradisjoner her i landet. Den ble kalt helgemesse eller aldermesse og var merket av på primstaven som minnedag for de helgener som ikke hadde fått sin egen dag. Den feires på forskjellige datoer: I den romersk-katolske kirke blir dagen vanligvis feiret 1. november, og datoen ble fastsatt av pave Gregor IV på 800-tallet. Tidligere ble allehelgensdag feiret 13. mai, og i den gresk-ortodokse kirke feires dagen første søndag etter pinse.
I Norge, både i statskirken og i Den katolske kirke, er allehelgensdag lagt til første søndag i november som en festdag til minne om de døde – for den katolske kirke til minne om helgener og martyrer. Tradisjonelt var dagen ansett som en halv helligdag og en viktig merkedag for været – man kunne gjerne vente ”helgemesseflom”, og regn på dagen ville vare i sju uker. En opprinnelig katolsk skikk som fortsatt praktiseres i Norge, er å stelle gravene til sine kjære og sette ut lys denne dagen.
Alle sjelers dag den 2. november er mindre kjent i Norge, som minnedag falt den bort etter reformasjonen. I den katolske kirke er alle sjelers dag en messedag som inngikk i kirkeåret ca. år 1000. Den ble holdt for de døde som ikke hadde fått lest sjelemesse over seg og derfor fortsatt befant seg i skjærsilden. Feiringen hadde en viss utbredelse i folketradisjonen. Den var noen steder avmerket på primstaven i form av en menneskefigur. Det het seg at man burde vokte seg vel for å arbeide denne dagen, det var forbundet med uhell. Videre skulle man ikke smelle i dørene, for da ville en sjel kunne komme i klemme. Overtroen var også forbundet med straff fra sjelene i skjærsilden, som kunne vise seg på jorden og hjemsøke dem som hadde gjort dem urett mens de levde.
Datoen var innarbeidet i de fleste kirkesamfunn på slutten av 1400-tallet, og valgt for å følge allehelgensdag. Etter å ha feiret alle medlemmene av kirken som var i himmelen, skulle man dagen etter feire minnet om sjelene som ble antatt å befinne seg i skjærsilden. Å minnes de døde er dermed felles for de forskjellige minnedagene og festene som holdes i overgangen mellom oktober og november.
Artikler i Caplex:
kelterne
angelsaksere
merkedager
primstav
romersk-katolske kirke
ortodokse kirke
reformasjonen
skjærsilden
Eksterne lenker:
Halloweenfeiring i Norge
Halloween on the Web
Den katolske kirke i Norge: Festdager
Caplex Magasin: Norske merkedager
Tilrettelagt av Caplex-redaksjonen.
Nyeste artikler
oktober 2006
Høstfargene
september 2006
Barneombudet
august 2006
Mexico
juli 2006
Rembrandt
juni 2006
Nepal
mai 2006
Alexander L. Kielland
april 2006
Arbeidsmiljøloven