- Nordenfjeldske ..
- Nordenflycht
- Norden, Forenin..
- Nordengen, Albe..
- Nordenskiöld
- Nordenskiölds h..
- Norderhaug, Mag..
- Norderhov
- Norderval
- Nordfjord
- Nordfjordeid
- Nordfold
- Nordfrisiske øy..
- Nord-Fron
- Nord-Frøya
- Nordgren, Sune
| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Arne Garborg
Mot til å meina – styrke til å skapa er motto for Garborg-året 2001. Arne Garborg regnes som en av våre mest profilerte forfattere og dessuten en av skaperne av landsmålet i litteraturen. Selv om han i ettertid er mest kjent for sine romaner og diktsyklusen Haugtussa, var han en vidtfavnende kunstner; han var dramatiker, essayist, kritiker, forsker, politiker og journalist. I alt han skrev var han et levende menneske som bygde på sin egen erfaring og forankring i bondekulturen.
Aadne (senere Arne) Eivindson Garborg ble født 25. januar 1851 i Time på Jæren. Faren var lærer, bonde og en vel ansett mann i bygda, men han var plaget av tungsinn og religiøs uro. Arnes barndom ble derfor sterkt preget av en streng og begrensende religiøsitet. Allerede som femtenåring, i 1866, reiste han på lærerkurs. Samme år fikk han lærerpost i Hetland ved Stavanger, og i årene 1868 til 1870 gikk han på seminar. Han forlot hjemgården mot farens vilje og gården ble solgt, i 1869, etter at han hadde gitt avkall på odelen. I 1870 opplevde Garborg det han skulle omtale som ”det myrkaste i livssoga”: Faren tok sitt eget liv, og selv om Garborg hevder i Knudaheiabrev at dette ikke gikk så hardt inn på ham med det første, skulle skyldfølelsen prege ham for resten av livet.
Garborg tok lærereksamen i 1870, og etter en kort periode som lærer i Søndeled startet han lærerbladet Seminaristen hvor han i tillegg til pedagogisk stoff tok opp religiøse og politiske emner. I 1872 redigerte han Tvedestrandsposten før han dro til Kristiania i 1873 for å studere. Samme høst ga han ut sin første bok, Smaa-stubber af Alf Buestreng. Han tok eksamen ved Heltbergs studentfabrikk i 1875, og ble medarbeider i Aftenbladet i 1876. På denne tiden skrev han sine første innlegg i målstriden, og året etter ble han formann i Det Norske Samlaget. Han redigerte målbladet Fedraheimen, myntet på bønder og arbeidsfolk, med standpunkt for folkestyre og nasjonal selvstendighet. Han begynte også å bruke landsmålet i prosa og vers. Garborg omfavnet altså de radikale idéene i tiden og var en synlig debattant innen politiske og kulturelle spørsmål. På det personlige plan var han preget av en religiøs krise som hadde hadde fjernet ham ytterligere fra kristendommen. Særlig sterkt hadde en tale av Bjørnson virket på ham, om å ”være i sannhet”.
Religiøs tvil preger også hovedpersonen i Garborgs debutroman, Ein Fritenkjar, utgitt i Fedraheimen i 1878. Større oppmerksomhet vakte hans første ”egentlige” roman, Bondestudentar fra 1883. Her skildrer Garborg bondeguttens opplevelse av en fremmed bykultur, som fører til moralsk svik mot hans egen bakgrunn. Romanen regnes som en av Garborgs viktigste, og den har fått varig verdi både som diktning og som kultur- og sosialhistorisk skildring. Hans neste roman, Mannfolk (1886), som ofte leses som et innlegg i seksualdebatten, har miljø fra litterat- og kunstnerkretser i Kristiania. Romanen viser sterke impulser fra en av samtidens toneangivende retninger innen litteraturen, naturalismen, som bestrebet seg på å gi en nøyaktig gjengivelse av virkeligheten – også det mindre påaktede ved den.
Mannfolk førte til at Garborg mistet stillingen sin i Riksrevisjonen, og han flyttet til Kolbotn i Østerdalen sammen med Hulda Bergersen (Garborg), som han giftet seg med året etter. Hans Kolbotnbrev (1890) gir et bilde av hvordan han opplevde årene som debattant i hovedstadens politiske liv. Her merker man også hvordan han allerede hadde oppfattet de nye strømningene som skulle gjøre seg gjeldende i litteraturen på 1890-tallet; nyromantikken, som var et oppgjør med den ”objektive” naturalismen og med sterk vekt på det subjektive. Garborg forholdt seg til åndsretningen med en blanding av skepsis og forståelse. Romanen Hjaa ho mor (1890) regnes imidlertid som Garborgs mest naturalistiske verk. I dagboksromanen Trætte Mænd (1891) hadde Garborg latt seg inspirere av Nietzsche og hans strid for å fri seg fra pessimismen, motløsheten og dekadansen. Romanen ble en suksess, og også neste roman, Fred (1892) der Garborg vendte tilbake til Jæren og farens skjebne, regnes som en av de mest sentrale innen forfatterskapet. Han hevdet selv at denne romanen ga stemme til dette ”myrkaste i livssoga” hans.
I 1894 kastet Garborg seg igjen inn i den politiske striden, som en av talsmennene for likestilling i unionsspørsmålet og aktiv i målsaken. Med overskudd og en nyvakt tro på livet skrev Garborg sitt mest folkekjære verk, diktsyklusen Haugtussa (1895), hvor han brukte folkloristisk stoff han kjente fra barndommen. Han kretset fortsatt rundt religiøse spørsmål, men med en større tro på mennesket enn tidligere. Også i skuespillet Læraren (1896) og prosadiktet Den burtkomne Faderen (1899) viser han et lysere og mer forsonende syn på kristendommen.
Garborg mottok kunstnerlønn fra 1898. Han oversatte svært mye skjønnlitteratur, deriblant flere klassiske verk, til landsmål. Sammen med filologen Rasmus Flo utviklet han en normal for landsmålet, midlandsmålet, som bygde på dialektene på Østlandet, særlig i fjellbygdene. Blant de siste litterære produksjonene hans var den selvbiografiske Knudaheiabrev (1903), basert på minner og stemninger fra Jæren. En ”fortsettelse” av Knudaheiabrev er hans Dagbok fra 1905 til 1923, som ble utgitt posthumt.
Til tross for at Garborg startet sin diktergjerning som en radikal og omstridt forfatter, opplevde han også å bli verdsatt av sin samtid. På sin 70-årsdag fikk han en æresgave på nærmere 100 000 kroner fra det norske folk. Ved sin død, i januar 1924, ble han hyllet som en av våre største diktere. Menneskeligheten og tidløsheten i spørsmålene han var opptatt av gjør at hans diktning er levende også i dag.
Artikler i CAPLEX:
Heltberg, Henrik
Bjørnson, Bjørnstjerne
naturalisme
nyromantikken
Garborg, Hulda
Nietzsche, Friedrich
Haugtussa
midlandsmål
Eksterne lenker:
Mot til å meina – styrke til å skapa: Nettsiden til Garborg-året 2001
Dokumentasjonsprosjektet: Garborgs skrifter på Internett
Tilrettelagt av CAPLEX-redaksjonen.
Nyeste artikler
oktober 2006
Høstfargene
september 2006
Barneombudet
august 2006
Mexico
juli 2006
Rembrandt
juni 2006
Nepal
mai 2006
Alexander L. Kielland
april 2006
Arbeidsmiljøloven
