| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Tsjetsjenia, i Russland, N-Kaukasus, tidl. en del av den tsjetsjen-ingusjiske republikk, 490 000 innb. Hovedstad er Grosnyj. Oljefelter, maskinindustri. Republikken ble opprettet i 1936, var oppløst 1944—57. Tsjetsjenia erklærte seg uavhengig av Russland, og den russ. regjeringen svarte i des. 1994 med å sende militære styrker for å knekke uavhengighetsbevegelsen. Voldsomme og svært blodige kamper som la Grosnyj i ruiner. Fredsavtale med Russland 1996, de russ. troppene trakk seg ut og ved presidentvalget i 1997 ble Aslan Mashkadov valgt; han satt til 2003. Russ. tropper gikk igjen inn i T. oktober 1999. Særlig områdene rundt Grosnyj har blitt utsatt for bombing, og store deler av befolkningen er på flukt. Fortsatte kamper mellom russ. styrker og tsjetsjenske opprørere. Situasjonen ble ytterligere tilspisset etter en gisselaksjon i et Moskva-teater okt. 2002, der tsjetsjenske opprørere tok over 700 mennesker som gisler. Tsjetsjenske grupper har gjennomført en rekke terroraksjoner, mens russ. styrker har blitt anklaget for omfattende overgrep. Et russ. forslag til ny grunnlov som skal gi økt selvstyre, fikk overveldende flertall etter valg 2003; det ble hevdet at regjeringen hadde manipulert resultatet. Det var også skepsis til gjennomføringen av presidentvalget i okt. s.å. der Akhmed Kadyrov, som ble støttet av den russ. administrasjonen i Moskva, fikk 85 % av stemmene. Kadyrov ble drept i et bombetattentat mai 2004. Nytt presidentvalg i aug. 2004; også denne gangen fikk den russisk-støttede kandidaten, Alu Alkahanov, flertallet av stemmene. Europarådets valgobservatører karakteriserte valget som udemokratisk.