| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Sudan,
Jumhuuriiyat al-Suudaan
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 2 505 810 km²
Hovedstad: Khartoum
Folketall: ca. 38,1 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 15,2 pr. km²
Middellevealder: 57,7 år
Spedbarnsdødelighet: 65,6 pr. 1000
Religion: Islam 70 % (sunnisme), trad. religioner 25 %, kristendom 5 %
Språk: Arabisk (off.), nilotisk, flere lokale språk
Mynt: Sudanesisk dinar
BNP pr. innb.: $ 1400 (2002)
Eksportartikler: Bomull, sesamfrø, gummi arabicum, peanøtter, olje, sukker
Bilkjennetegn: SUD
Nasjonaldag: 1. januar
Sudan ligger i NØ-Afrika og omfatter et stort ørkenområde i N og et delvis sumpaktig skogområde i S. Sentralplatået ligger 300—1000 moh. og er omgitt av randfjell. Klimaet er varmt og tørt, men regnskogsonen i S får rikelig nedbør. I N bor arabere, S er befolket av svarte. Næringslivet preges av jordbruksproduksjon til eget forbruk: åkerbruk i S (maniok, mais, hirse, sukkerrør m.m.), fedrift (storfe, sauer, geiter og kameler) drives av nomader i N. Bomull er viktigste eksportvare og dyrkes først og fremst i det irrigerte Gezira-området, ellers gummi arabicum og sesamfrø. Havneby er Port Sudan.
Historie. Som Nubia stod området i oldtiden under Egypt, men ble deretter (1000 f.Kr.—300 e.Kr.) det selvstendige riket Kusj. Kristne riker holdt i århundrer stand mot muslimene i N, men ble til sist undertvunget. Kom under Egypt i 1821, fra 1899 et britisk-egyptisk kondominat. Selvstendig republikk 1956. Jaafar al-Nimeiri, som tok makten ved et kupp i 1969, ble selv styrtet ved kupp i 1985. En sivil regjering kom til makten i 1986, men ble i 1989 styrtet ved et militærkupp ledet av generalløytnant Omar Hassan Ahmad al-Bashir. Landet er sterkt splittet mellom de arabisk-talende muslimene i N og de nilotisk-talende i S som dels hører til ulike naturreligioner og dels er kristne. Borgerkrig i S fra midten av 1980-tallet, der den sørsudanske SPLA-geriljaen sikret seg kontroll over en del områder. Regjeringshæren ble bl.a. støttet ved våpenforsyninger fra Iran, Irak og Libya. Regimet anklages for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Store flyktninggrupper kom til S. fra krigene i Etiopia. Tørke-, flom- og sultkatastrofer har flere ganger rammet landet, men på midten av 1990-tallet ble det meldt om sterk vekst i landbruket. SPLA-geriljaen under ledelse av John Garang lyktes i mai 1997 å etablere et militært overtak sør i landet, slik at Sudan faktisk ble delt i to. Den langvarige krigen hadde til da krevd over 1,5 millioner menneskeliv. I 1998 ble Sør-Sudan rammet av nok en sultkatastrofe. Høsten 2000 kom det i gang samtaler mellom SPLA og repr. for regjeringen, og voldsbruken avtok. Samtidig førte regjeringsstyrkene kamper mot opprørsgrupper i andre deler av landet. I Darfur-provinsen i vestlige S. har militsgrupper siden 2003 drevet hundretusenvis av mennesker fra sine hjem, flere tusen skal være drept. Regjeringen i Sudan og SPLM/A-geriljaen undertegnet en avtale for fred i Sør-Sudan jan. 2005. Omar al-Bashir er president siden 1989. Presidenten er også regjeringssjef.