| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
rasjonalisme (av lat. ratio, fornuft). — 1. Filos., Fornuftstro, tiltro til fornuften. Erkjennelsesteori: lære som tar utgangspunkt i fornuften og tenkningen som kilde til erkjennelse. Sentrale repr. for r. er bl.a. Platon, Descartes, Spinoza og Leibniz. — Mots. empirisme, som bygger på erfaringen, og sensualisme, som legger størst vekt på sanseinntrykkene. — 2. Teol., en fornuftspreget holdning til religiøse forestillinger og religiøs tro, især som utviklet i takt med fremveksten av de empiriske vitenskaper i opplysningstiden. — rasjonalist, tilhenger av r. — adj. rasjonalistisk.