- paleontologi
- paleotyper
- paleozoikum
- Palermo
- Palestina
- palestinske fri..
- Palestrina
- palett
- pali
- palimpsest
- palindrom
- palisade
- palisander
- paljetter
- pall
- Palladio
| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Palestina, område mellom Jordan og Middelhavet. Dominert av filisterne fra ca. 1150 f.Kr., deretter av jødene som opprettet et kongedømme ca. 1000 f.Kr. I hundreårene som fulgte kom området under kontroll av omkringliggende storriker. Araberne erobret P. fra det østrom. riket i 636 e.Kr. Korsfarerne holdt omr. i 1099—1187, deretter igjen arab. Inngikk i det ottomanske riket fra 1517 til 1. verdenskrig, da under britisk kontroll. På slutten av 1800-t. oppstod den sionistiske bevegelsen, som arbeidet for å opprette et jødisk hjemland i P. Gjennom Balfour-erklæringen i 1917 gav britene støtte til dette kravet, uten at dette skulle gå på bekostning av rettighetene til den ikke-jød. befolkningen. Brit. mandatområde under Folkeforbundet fra 1920, økende jød. innvandring på 1930-t. med påfølgende konflikt med den arab. befolkningen. Etter å ha gitt opp å finne en løsning på striden mellom arabere og jøder i P., sa Storbritannia fra seg mandatansvaret tidlig i 1947. I nov. vedtok FN at det tidligere brit. mandatområdet skulle deles i en jød. og arab. stat. Med utg.punkt i denne delingsplanen ble staten Israel opprettet 14. mai 1948, umiddelbart etterfulgt av et militært angrep av de arab. nabostatene som ikke anerkjente delingsplanen. Etter hvert fikk de isr. styrkene overtaket, og med våpenhvilen i juli 1949 utvidet Israel sitt landområde med ca. 1/5 i forhold til FNs delingsplan. — I Israel i dag lever 2,7 mill. palestinere som flyktninger, ca. 1 mill. av disse bor i leirer på Vestbredden, i Gaza, Jordan, Libanon og Syria. En stor del av disse er etterkommere av arabere som flyktet eller ble drevet fra sine hjem i tiden rundt krigen 1948—49. → PLO, anerkjent av FN i 1974 som palestinernes talerør, arbeider for internasj. anerkjennelse for en egen palestinsk stat. I 1987 brøt det ut et omfattende opprør i de okkuperte omr. I 1988 oppgav Jordan formelt sitt krav på den okkuperte Vestbredden (av elva Jordan), som kan bli en del av en slik stat. PLO undertegnet fredsavtale med Israel 1993 (→ Oslo-avtalen), samtidig som det ble fastsatt en plan for en gradvis overgang til palestinsk selvstyre på Vestbredden og Gaza. Oslo-avtalen møtte betydelig motstand i Israel og blant palestinerne, og den har ikke blitt gj.ført etter den oppr. tidsplanen. I jan. 1996 avholdt den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza sitt første demokratiske valg i historien, da Yasir Arafat ble valgt til president for de palestinske selvstyremyndighetene. Siden Benjamin Netanyahu ble isr. statsminister i 1996 har forholdet mellom Israel og de pal. selvstyremyndighetene vært preget av konflikt. Flere forsøk på å finne løsninger har ikke vunnet frem. Høsten 2000 brøt det ut uroligheter i de okkuperte områdene. I tiden som fulgte gjennomførte pal. organisasjoner væpnede aksjoner, deriblant et stort antall selvmordsangrep mot sivile israelere. Israel svarte med omfattende militære mottiltak i de okkuperte områdene. Mange sivile palestinere ble drept, og de israelske militæraksjonene medførte store ødeleggelser. Våren 2003 ble Mahmoud Abbas utnevnt til palestinsk statsminister. Etter et nytt USA-ledet fredsinitiativ sommeren 2003, kom det i stand nye kontakter med Abbas som palestinernes representant. Han gikk imidlertid av i sept. 2003. Arafat døde i 2004, og Mahmoud Abbas ble valgt til ny president i jan. 2005.
- Artikler
- Israel
- Oslo-avtalen
- PLO (fork.)
- Kart
- Jordan
