| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Irak,
al-Jumhuuriiyal al-'Iraaqiiya
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 437 072 km²
Hovedstad: Bagdad
Folketall: Ca. 24,7 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 56,5 pr. km²
Middellevealder: 67,8 år
Spedbarnsdødelighet: 55,2 pr. 1000
Religion: Islam 97 % (sjiisme 60—65 %, sunnisme 32—37 %)
Språk: Arabisk, kurdisk, assyrisk, armensk
Mynt: Irakisk dinar
BNP pr. innb.: $ 2400 (2002)
Eksportartikler: Olje
Bilkjennetegn: IRQ
Nasjonaldag: 17. juli
Irak grenser til Kuwait, Saudi-Arabia, Jordan, Syria, Tyrkia og Iran og omfatter deler av det arab. ørkenplatå i SV og det iranske fjelland i NØ, men viktigst er den store senkningen rundt elvene Eufrat og Tigris. Slettelandet S for Bagdad er fruktbart, men kunstig vanning er nødvendig. Størstedelen av I. består av steppeland. Klimaet preges av varm sommer og kald vinter. Viktigste næringsveier er jordbruk (bygg og hvete, ris, mais, sesam, ca. 80 % av verdens daddelproduksjon), husdyrhold og oljeproduksjon, som står for 2/3 av bruttonasjonalproduktet og mer enn 90 % av eksportinntektene. Over halvparten av yrkesbefolkningen arbeider fremdeles i jordbruket, som ofte drives tradisjonelt og lite produktivt. Nye irrigasjonsanlegg kan rette på dette. Eksport av olje, hvete, ull og dadler.
Historie. I. svarer omtrent til oldtidens Mesopotamia. Landet ble erobret av araberne 637 e.Kr. De abbasidiske kalifer regjerte i Bagdad 750—1258. I. var i denne perioden et viktig kultursentrum, og det var en livlig handelsvirksomhet. Landet ble erobret av mongolene 1258. Etter en urolig periode med plyndringer og ødeleggelser, bl.a. under Timur-lenk, ble landet lagt under tyrk. herredømme 1534—1918. Etter 1. verdenskrig måtte tyrkerne etter langvarige kamper mot britene gi fra seg I., som fra 1920 var brit. mandatområde. I 1921 ble Feisal 1. valgt til konge, og 1932 ble I. selvstendig stat. Feisal 2., 1935—58, var konge fra 1939 til 1958, da han og nesten hele hans familie ble myrdet og landet proklamert som republikk. General Abdul Karim Kassem styrte I. til han ble styrtet 1963. I 1968 kom Baath-partiet til makten under Ahmed Hassan al-Bakr. Han ble etterfulgt av Saddam Hussein i 1979. Grensekonflikter med Iran førte til at I. i september 1980 rykket inn i nabolandet i Ø. Etter fremgang for I. i begynnelsen stabiliserte frontlinjene seg et stykke inne i Iran; senere kom Iran på offensiven, men I. var i fremgang da krigen tok slutt i 1988. Krigen førte til enorme menneskelige og materielle tap. 2. august 1990 invaderte Irak Kuwait og erklærte det som irakisk provins. 17. januar 1991 innledet USA med allierte et storstilt luftangrep mot Irak, etterfulgt av en offensiv på landjorda i februar. Krigen ble avsluttet samme måned. Etter våpenhvilen gjorde sjia-muslimer i S og kurdere i N opprør, uten suksess. En strøm av kurdere flyktet til Iran og Tyrkia. Allierte styrker opprettet en sikkerhetssone for kurderne i N. FN gjennomførte blokade og våpenkontroll rettet mot Irak, særlig mot landets kjernefysiske anlegg. → Golfkrigen. Fra 1996 fikk Irak igjen lov å eksportere begrensede kvanta olje for å kunne kjøpe mat og medisiner. Irak la hindringer i veien for FNs våpeninspektører. Dette førte vinteren 1998 til en krise som var nær ved å utløse krig mellom USA og Irak. Krigen ble avverget etter forhandlinger ledet av FNs generalsekretær Kofi Annan. Et USA-ledet angrep mot Irak ble igangsatt 20.3.2003 pga. landets påståtte besittelse av masseødeleggelsesvåpen. USA og Storbritannia hadde forgjeves forsøkt å få støtte i FNs sikkerhetsråd for mil. operasjoner. Bagdad ble inntatt av am. styrker 9.4. s.å. I. ble i praksis satt under am. adm. samtidig som en irakisk styringsstruktur gradvis ble gjenoppbygget. I. ble sterkt preget av motstands- og terroraksjoner mot okkupasjonsstyrkene og deres utenlandske og irakiske samarbeidspartnere.