| A | B | C | D | E | F |
| G | H | I | J | K | L |
| M | N | O | P | Q | R |
| S | T | U | V | W | X |
| Y | Z | Æ | Ø | Å |
Hardangervidda, høyfjellsvidde som omfatter ca. 8760 km² fordelt på fylkene Buskerud (2340 km²), Telemark (3340 km²) og Hordaland (3080 km²). En stor del av H. er et 500—600 mill. år gammelt platå som i mange hundre mill. år har vært dekket av andre bergarter, men som senere er kommet for dagen, løftet høyt opp og har slått sprekker som isen og vannet senere har formet til daler og gjel. Den store nedbøren over vidda samler seg i tallrike vann som delvis nyttes som magasiner for kraftverk i lavlandet Ø, S og V for H. Vidda var skogkledd i forhist. tid. Da skogen ble borte, vandret villreinen inn. Fisken i vannene er satt ut av mennesker, og H. ble da et rikt jakt- og fiskeområde for bøndene i bygdene omkring. Tamrein ble innført 1783. Ferdselsveiene over vidda er urgamle og kalles slep, f.eks. Nordmannsslepa. I vår tid er det betydelige vansker med å forlike nærings-, turist- og naturverninteressene på H. De sentrale deler av vidda, 3422 km², er utlagt som H. nasjonalpark, med tilstøtende landskapsvernområder nordover omkring Hardangerjøkulen og ett sørøstover mot østenden av Møsvatn. Opprettet 1981.